Jeg har lenge vært på utkikk etter en komplett samling av læringsmetoder. Det å lære nye ting er både gøy og viktig, og er ikke noe vi burde forbinde med kjedsomhet og trauste skoletimer med fag du ikke bryr deg om. Denne listen er kanskje ikke komplett, men det er mange studieteknikker som alle skal være gode og relativt enkle å gjøre.
artikkelen fortsetter under annonsen
Så hvorfor skal du lære, tenker du kanskje? Det finnes masse spennende informasjon der ute. Enten du ønsker å lære et nytt spill eller et musikkinstrument. Mote deg til et dypdykk i historie eller en liten dukkert i programmering, så kan utprøving av studieteknikker være både givende og interessant.
Før studieøkten
Før du setter i gang med en av studiemetodene nedenfor, er det enkelte ting du kan gjøre for å omstille kroppen og gjøre den klar og læringsvillig.
Det viktigste er å øke fokuset. Hva enn du kan gjøre for å få dette til – få opp hjerterytmen ved å ta en rask treningsøkt, pusteøvelser, en kald dusj, nikotin og koffein kan alle hjelpe med å øke fokuset.
Selvsagt vil ingen anbefale at du tar en sigarett eller snuser for å øke studiekvaliteten, men det finnes alternativer, som nikotin-tyggegummi, som kan hjelpe. Selvsagt er det best om du klarer deg med en kaffekopp og noen pusteøvelser i forkant.
artikkelen fortsetter under annonsen
Listen med studieteknikker
Nedenfor følger over 20 studieteknikker. Kombiner en eller flere av disse, og du har en skikkelig læringsplan. Lykke til!
1. Føre loggbok
Du kan helt enkelt føre en loggbok ved å raskt skrive det du lærte etter endt studieøkt. Dette hjelper som en ekstra repetisjon, og kan være en fin måte å finne ut hva du ikke har full forståelse for helt enda.
2. Studieplan
En studieplan hjelper med å planlegge fremtidige studieøkter. Lag den som et treningsprogram! Sett opp temaene du ønsker å drille fra uke til uke, med et gitt antall minutter og en studieteknikk tilknyttet, og vipps så har du en plan.
3. Lese
Du visste det kom. Det å lese faglitteratur kan være veldig kjedelig, men da kan man enten dele det opp enda mer, eller finne måter å gjøre det mer interessant på. Ta en lengre leseøkt en dag i uken, eller spre det over flere dager, det er opp til deg. Men det er viktig å få inn noe lesing – og trene denne delen av hjernen.
Du trenger heller ikke nødvendigvis å lese tung faglitteratur. Finn frem korte, interessante artikler på medium.com eller andre fag-rettede nettmagasiner.
4. Se presentasjoner
Selv om det er en relativt passiv måte å lære på, er det en fin måte å få et overblikk og generell kunnskap. Du husker enkelte ting fra dokumentarer du har sett, men du husker ikke nødvendigvis hvordan de løste regnestykker i dokumentaren.
Se presentasjoner for å få med deg generelle ting, som hvordan de strukturerer og bygger ting, men gå hardere til verks når det er på tide å lære teknikker. Repetisjon og praktisk utførelse er essensielt – særlig i tekniske fag og fysiske ferdigheter.
5. Lytte til lydbøker
Lydbøker er blitt svært populære, og er en fin måte å få med seg generelle overblikk av tema. Det kan sammenlignes med dokumentarer, men her er kun en sans involvert.
Likevel er det en flott måte å få med seg noe informasjon på, og de viktigste tingene vil som regel feste seg i hukommelsen. Tar du notater i etterkant så vil enda mer sitte igjen!
artikkelen fortsetter under annonsen
6. Skrive notater
Det er viktig å ta notater. Dette kan du gjøre når du leser, får en interessant tanke, ser en dokumentar, lytter på en debatt, ser en presentasjon, lytter til en lydbok eller får personlig rådgivning/coaching. Ha alltid med deg notatboken – med andre ord.
7. Feynman-teknikken
Dette er en svært forenklet forklaring av teknikken. Ta et Google-søk for mer informasjon. Først konkretiserer du det du ønsker å lære. Deretter forklarer konseptet på den samme måten du ville gjort til en femåring. Dette får deg til å måtte tenke på nye måter, og se det fra ulike synspunkter.
8. Sette opp en punktliste
Jeg liker å lage punktlister når jeg er i forelesninger. Dette er min personlige preferanse, men på denne måten er det enkelt å lage flash-cards i etterkant av ting man ikke forstår.
Punktlisten kan ha større eller mindre titler for å etablere forhold. Et utstrakt, eller et listeformet tankekart, om du vil. Bruk gjerne ulike farger! Marker eller skriv det som er viktig med rødt f.eks.
9. Tankekart
Jeg kjenner flere som har tatt tankekart til det ekstreme, og gjort om rommene de bor i til store tankekart med post-it-lapper hengende på ulike steder.
Men man kan selvsagt illustrere de på gamlemåten. Tegn bobler med titler på konseptene og dra streker ut med ulike forgreninger. Du vet hvordan de ser ut, det finnes utallige eksempler på nettet.
10. Lag koblinger
Når du lærer, opprettes nye koblinger i hjernen. Går man i en spesiell studieretning, vil hjernen i stor grad formes etter studiet. På en måte. Det er uansett viktig å vite at det opprettes nye koblinger fra gammel til ny informasjon, og det kan være viktig å fokusere litt på dette.
Dette kan gjerne illustreres også. Forsøk å tegne ut hvordan den nye kunnskapen er tilkoblet, eller hvilke sammenhenger du ser, med den gamle informasjonen.
Når jeg skriver dette forstår jeg at det er et kinkig punkt, da det er vanskelig å forklare på en god måte. Jeg skulle sikkert brukt Feynman-teknikken på dette punktet.
Med andre ord – ikke vær redd for å inkludere informasjon og data du kan fra før, så lenge det er relevant.
artikkelen fortsetter under annonsen
11. Skrive et sammendrag
Skriv et kort eller langre sammendrag av det du har gått gjennom. Dette blir mye det samme som notater-punktet. Et kortfattet sammendrag om hvert konsept er en flott måte å få tankene samlet og forenklet.
12. Repetisjon
Det er ikke bare i treningssammenhenger at repetisjon er nøkkelen til suksess. La oss ta programmering eller matte som et eksempel. Metodene og algoritmene du lærer vil ikke sitte av å lese om de. Du må skrive de ned og jobbe med de for å se bruksverdien.
Sett opp noen sett og repetisjoner et par ganger i uka med en gitt “øvelse” – og plutselig sitter det.
13. Utførelse
Arbeid med teknikk. Utførelse. Bli sylskarp. Det er viktig å jobbe med teknikken, slik at du gjør det på den rette måten. Det er enda viktigere å prøve og feile, slik at ting sitter, men når selve oppgaven går av seg selv, er det på tide å forbedre og jobbe med teknikken.
Dette gjelder tilnærmet alt. Sette sammen stiler. Jobbe med musikkinstrumenter, øvrig arbeid, kommunikasjon, trening.
Bruk repetisjoner på å forbedre øvelsen når du har det grunnleggende i boks.
14. Presentere
Du må kunne det du snakker om – i hvert fall til en viss grad – for å kunne presentere det. Jo tryggere du er på stoffet, jo enklere vil presentasjonen bli. Snakker av erfaring. Har du gjort mesteparten av arbeidet i en skoleoppgave, er det mye enklere å presentere det med trygghet.
15. Gjør som Bill Gates – skriv i margen
Dette tipset ble hentet fra Bill Gates. Han er en ivrig leser, og har nevnt at han tar notater – og sammenfletter det med ting han kan fra før – i margen i bøker.
Ofte blir margen fylt til randen, men dette igjen vil hjelpe med å lære raskere. Jo flere ganger du går gjennom det og tenker på stoffet, jo raskere vil det sette seg.
artikkelen fortsetter under annonsen
16. Ta eksempelprøver
Dette er svært vanlig ved ungdomsskoler, videregående, høyskoler og universiteter. Får du has på tidligere eksamener, bør du gå gjennom disse. Her er det mye verdifull informasjon, og du lærer å stille de rette spørsmålene.
17. Lære bort
Det sies at den beste måten å lære på – er å lære bort til andre. Det er godt mulig, og vi velger selvsagt å inkludere det på¨denne listen.
18. Blanke ark
Dette er en spennende måte å lære på. Og slitsom. Men verdt det. Først tar du notater og lærer ved hjelp av en eller flere av studieteknikkene på denne listen. Forsøk å lære det slik at det sitter.
Deretter stopper du, finner frem et blankt ark og setter det foran deg. Skriv alt du husker. Deretter går du gjennom notatene igjen, og ser om det er noe du glemte å nevne eller ikke forstår helt.
Da sitter du igjen med flere punkter du kan jobbe med. Bruk en eller flere av studieteknikkene på denne listen for å drille – for eksempel flashcards. For hver iterasjon skal listen bli kortere, og etter noen runder så sitter det.
19. Leitner-systemet
Leitner-systemet er egentlig beskrevet i punktet ovenfor, men det er en egen måte å gjøre det på ved hjelp av flashcards. Du leser kortene, og sorterer de i ulike bokser, avhengig av hvilken grad du forstod de. Du kan lese mer om systemet i denne Wikipedia-artikkelen.
20. Flashcards
Denne metoden har vi allerede brukt som et eksempel, så det er utvilsomt en god måte å studere på. Skriv ned spørsmålet eller konseptet på den ene siden, og svaret på baksiden. Deretter kjører du på, enten alene eller med andre, og forsøker å forklare konseptet eller informasjonen – med alle detaljer – som baksiden av kortet
artikkelen fortsetter under annonsen
21. Diskutere
Teamwork makes the dream work. Studiegrupper er til av en grunn, og i fremtiden vil man måtte jobbe med mange ulike mennesker. Her får man også spennende, nye tanker om hvordan de løser problemer eller tenker om faget som skal studeres.
Finn likesinnede – enten i virkeligheten eller på nett – og lær i vei!
22. Lydopptak
Ta lydopptak av forelesninger, forklaringer eller deg selv! Husk aldri å dele opptak du ikke har rettighetene til. Vanskelige konsepter kan bli mindre vanskelige om man gjennomgår de noen ganger i øret på tredemølle eller i bilen.
Etter studieøkten
Nå er det viktig å ta en real chill-pill. Notér det du har gjort i loggboka, og slapp helt av. Til du sovner. Hvorfor?
Om du er under 25 år gammel, er læring relativt enkelt. Du trenger ikke å øke fokuset like mye i forkant av studieøkten, da hjernen din er svært mottakelig for ny informasjon. Du trenger heller ikke å tenke like mye på hjerneaktiviteten etter en studieøkt. Selv om det selvsagt hjelper.
For oss som er noen – eller mange – år eldre er det ikke like enkelt. I forkant av studieøkten er det som nevnt viktig å øke fokuset, og i etterkant er det viktig å la hjernen få hvile. Gi den litt tid til å få sette sammen disse nye koblingene.
Det optimale er dobbelt så mye hvile som studietid. Og med hvile mener jeg ikke se på tv eller spille videospill. Ønsker du et fullt læringsutbytte, må det være stillhet og ro. Du kan ta en rolig runde med meditasjon elller legge deg ned og ta en bikk. Studerer du sent på kvelden kan det være like greit å gå og legge seg.
Selvsagt – ingen er perfekte, og det er umulig å alltid følge disse reglene. Men om man streber etter å gjøre noe av det, og gjør det bra, så skal det ha en stor effekt. Plastisiteten i hjernen kan bli tilnærmet like stor som når du var ung, om du 1) øker fokuset i forkant, og 2) slapper helt av i etterkant.
Mer informasjon om å øke læringsutbyttet kan du få ved å følge arbeidet til hjerneforsker Andrew Huberman ved Stanford (link til Youtube-video).